Linker til forskning fra Norge og utlandet

Arkitekturens grunnsteiner 

av Tor Austigard (arkitekt) og Einar Strumse (førsteamanuensis i miljøpsykologi)

I dette innsiktsfulle essayet fra Samtiden utforsker Austigard og Strumse hvordan ny kunnskap om menneskelig persepsjon, øyebevegelser og hjerneaktivitet utfordrer dagens minimalistiske og abstrakte arkitektur.

Med støtte i miljøpsykologi og nevrovitenskap viser de at mennesker har universelle estetiske preferanser – som ofte samsvarer med tradisjonell, detaljrik og hierarkisk arkitektur. Forfatterne argumenterer for at fremtidens arkitektur bør formes i tråd med menneskets behov for både forståelse og utforskning – og ikke ideologiske dogmer.

 

Arkitektur påvirker helsen vår, ifølge forskere

Forskning fra 2019 - viser at vi mennesker påvirkes negativt og positivt av våre bygde fysiske miljøer og bygg. Med andre ord, noe vi i AO har videreformidlet jevnlig.  Forskningen sier blant annet at vi mennesker trives også best med klassisk arkitektur og byrom, og trives destro mindre i områder med modernistisk arkitektur som preges av minimalistiske linjer og åpne byrom. "En studie fra 2019 ved University of Warwick, med personer i England, viser at folk føler seg lykkeligere i vakre omgivelser – også i byer."

 

Vackra miljöer viktigast för promenad-lusten

Vakre omgivelser stimulerer lysten til å bevege seg. Det viser en studie fra 2023 av 300 stockholmere som beskrev sin vei til jobben. Forskere mener at det å inkludere skjønnhet som en faktor i byplanlegging kan ha en folkehelsemessig gevinst.

 

Hva gjør at noen byområder yrer av folkeliv, mens andre bare blir triste gråsoner?

Hva gjør noen byområder levende og trygge, mens andre føles som øde gråsoner? Hvordan vi utformer byene våre påvirker hverdagen vår mer enn vi tror. Professor Akkelies van Nes deler innsikt om hva som skaper gater fulle av liv – og hva som gjør dem utrygge. Visste du for eksempel at lukkede fasader i første etasje kan øke kriminalitet, mens vinduer og aktive innganger skaper trygghet? Få med deg hvordan arkitektur og byplanlegging kan forvandle byrom til steder vi elsker å være.

 

Folk flest trives ikke med moderne arkitektur

Arkitektur er mer enn bygninger – den påvirker hvordan vi opplever byen rundt oss og vår følelse av trivsel og trygghet. En studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har undersøkt hvordan ulike typer arkitektur, moderne og tradisjonell, påvirker menneskers opplevelser i byrom. Forskningen, som benytter VR-teknologi, avdekker tydelige preferanser for tradisjonell arkitektur og gir viktig innsikt for fremtidens byplanlegging.

Studien sammenlignet åtte byrom i Oslo – halvparten preget av moderne arkitektur og resten av tradisjonell. Resultatene viser at tradisjonelle byrom som Bankplassen skapte en sterkere følelse av trygghet, velvære og estetisk tilfredshet enn moderne områder som Toftes gate.

 

Architectural Beauty: Developing a Measurable and Objective Scale

av Nikos A. Salingaros og Michael W. Mehaffy

Denne vitenskapelige artikkelen undersøker hvordan arkitektonisk skjønnhet kan vurderes objektivt ved hjelp av både subjektive vurderinger og datadrevne metoder. Forfatterne presenterer en "skjønnhetsskala" basert på menneskers perseptuelle og emosjonelle responser, kombinert med programvare som analyserer visuell oppmerksomhet. Studien viser at arkitektonisk skjønnhet ofte er knyttet til mønstre, detaljer og fraktale strukturer – og at dette kan måles og anvendes i praksis for å skape mer helsefremmende og menneskevennlige omgivelser.

 

Which architectural style makes an attractive street scape? Aesthetic preferences among city centre managers

Hvilken arkitektur gjør byrom attraktive?

Denne studien undersøker hvilke arkitektoniske stiler som skaper hyggelige og innbydende bymiljøer, med særlig fokus på forskjellen mellom klassisk og moderne arkitektur. Studien er utført av Henrik Loodin og Ola Thufvesson, og resultatene ble publisert i Journal of Urban Design i juni 2022. Forskerne studerte bysentrumsledere i Sverige for å identifisere deres preferanser og hvordan ulike arkitektoniske valg påvirker bylivet.

 

Streets with no game - Boring cityscapes increase sadness, addiction and disease-related stress. Is urban design a matter of public health?

I 2011 gjorde forskeren Colin Ellard et spennende eksperiment i New York for å finne ut hvordan forskjellige bygninger påvirker følelsene våre. Han tok med folk på en gåtur der de stoppet foran to ulike steder: en stor, blank fasade på en Whole Foods-butikk, og en livlig gate med små restauranter og åpne butikker. Deltakerne brukte både mobiltelefoner og armbånd for å måle hvordan de følte seg.

Resultatet var tydelig: foran den tomme, moderne fasaden følte folk seg uinteresserte og nedstemte. Men da de stod foran det livlige området, følte de seg glade, våkne og fulle av energi. Dette viser at arkitektur og gatebilder faktisk påvirker hvordan vi har det – både fysisk og psykisk. Når steder er kjedelige og ensformige, kan vi bli stresset eller føle oss triste. Men når omgivelsene er varierte, åpne og fulle av liv, trives vi bedre. Det betyr at byplanlegging ikke bare handler om utseende – det handler om hvordan folk faktisk føler seg i byen sin.

 

Happiness is Greater in More Scenic Locations

Vitenskapelig studie fra 2021, som dokumenterer betydningen av skjønnhet. Denne studien er blitt vurdert å holde så høyt nivå at den er tatt inn av verdens mest prestisjefylte vitenskapelige tidsskrift ‘Nature’.

 

VI BYGGDE DEN HÄR STADEN PÅ ROCK’N’ROLL

Arkitektur er politikk – hva kan vi lære? Hvordan skal vi bygge fremtidens byer? Hvem bestemmer hvordan våre offentlige rom skal se ut? Dette er spørsmål som stadig vekker engasjement – ikke bare i Sverige, men også i Norge.

Studien Vi byggde den här staden på rock’n’roll undersøker svenske arkitekturpreferanser og viser en tydelig trend: folk flest foretrekker klassisk arkitektur. Undersøkelsen viser at hele 66 % av svenskene ønsker en klassisk arkitektonisk stil, mens kun 26 % foretrekker en modernistisk tilnærming.

Studien Vi byggde den här staden på rock’n’roll er utført av Felix Cassel og Anders Carlander, forskere tilknyttet SOM-institutet ved Göteborgs universitet.

 

From Boring Boxes to Beautiful Cost-Effective Houses: A study about housing development and exterior architectural preferences  

Et svensk studie om hva folk egentlig ønsker seg i boligområder
I 2017 gjorde to masterstudenter ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm en studie om hvordan folk oppfatter arkitekturen i moderne boligområder. De undersøkte hva folk faktisk liker når det gjelder utseendet på leilighetsbygg, og hvordan dagens boligbygging kan tilpasses bedre.

Gjennom spørreundersøkelser og intervjuer fant de ut at mange opplever moderne leilighetsbygg som "kjedelige bokser" – de ser like ut og mangler sjel. Respondentene foretrakk i stedet bygninger med mer tradisjonell stil, som oppleves som vakrere, mer varierte og triveligere å bo i.

Studien viste også at det er mulig for utbyggere å lage vakrere bygg uten at det nødvendigvis blir dyrere. Ved å gjøre små endringer i utformingen – som mer detaljer, farger og bedre materialvalg – kan man skape boligområder som både er kostnadseffektive og mer attraktive for folk. Dette viser hvor viktig det er å tenke på estetikk og trivsel når vi bygger nye hjem.

 

An Investigation of the Perception of Neoclassical, Eclectic, Modernist, and Postmodern Architecture within Different Urban Landscapes: Athens vs. Paris

En ny vitenskapelig studie gjennomført i Frankrike og Hellas bekrefter det mange allerede har hatt på følelsen: Tradisjonell arkitektur foretrekkes av flertallet.

Det som gjør denne studien ekstra interessant, er at den for første gang også har undersøkt hvordan folk oppfatter postmodernistisk arkitektur – en stilart som viste seg å være enda mindre populær enn modernismen.

Forskerne bak undersøkelsen har selv bakgrunn som arkitekter, noe som gir et ekstra lag med innsikt til anaysene deres. 

 

The Mental Disorders that Gave Us Modern Architecture

av Ann Sussman og Katie Chen

Denne tankevekkende artikkelen fra Common Edge argumenterer for at noen av grunnleggerne av modernistisk arkitektur – som Le Corbusier, Walter Gropius og Mies van der Rohe – kan ha vært preget av nevrobiologiske utfordringer som autisme og PTSD.

Ved å kombinere nevrovitenskap, psykologi og arkitekturhistorie, hevder forfatterne at disse tilstandene påvirket deres persepsjon og dermed arkitektoniske uttrykk: ofte preget av enkle, detaljerte, relasjonelt distanserte bygg. Artikkelen utfordrer moderne arkitekturhistorie og peker på hvordan vår biologiske natur bør veilede fremtidens formgivning for å fremme menneskelig trivsel og samhørighet.

 

Cleo Valentine: We now know architecture can cause stress

Et intervju publisert i Venetian Letter

I dette dyptgående intervjuet utforsker Cleo Valentine, doktorgradsstipendiat ved University of Cambridge, hvordan arkitektur påvirker hjernen og immunforsvaret vårt. Med bakgrunn i neuroimmunologi og byplanlegging, presenterer hun forskning som viser at visse arkitektoniske former kan utløse stress og føre til kronisk betennelse – en tilstand som kan knyttes til alvorlige psykiske og nevrologiske sykdommer.

Hun argumenterer for at biomorf og biophilisk design har potensial til å redusere slik nevroinflammasjon, og peker på behovet for arkitektur som er tilpasset menneskets biologiske grenser. Valentine kombinerer nevrovitenskap, bærekraft og estetikk i jakten på et nytt kunnskapsgrunnlag for helsefremmende design.

 

Pågående studier i Norge i 2025

Nå har du muligheten til å delta i et internasjonalt forskningsprosjekt som har fokus på Norge og Oslo, ledet av den anerkjente forfatteren og forskeren Ann Sussman, hvor det brukes eyetracking-teknologi for å forstå hvordan mennesker oppfatter moderne vs. klassisk arkitektur. Sussman er en av forfatterne bak faglitteraturen "Cognitive Architecture" sammen med Justin B. Hollander.

Testen krever en laptop eller stasjonær PC og tar kun 5 minutter! Testen er tilgjengelig i Mars og April. 

Link : The Genetics of Design

Resultatene av dette studiet blir presentert av Ann Sussman personlig på Beauty and Ugliness in Architecture -konferansen i Oslo, lørdag 3. mai.

Er du klar for å teste deg selv?