Arkitekturpsykologi
I Ny Urbanisme Norge baserer vi vårt arbeid på forskning innen arkitektur- og miljøpsykologi når vi utvikler konsepter og skaper steder. Arkitekturpsykologi er studiet av hvordan bygninger, miljøer og rom påvirker menneskers atferd, følelser, trivsel og mentale tilstander.
Dette fagfeltet kombinerer prinsipper fra arkitektur, psykologi, og andre relevante fagområder for å forstå hvordan fysiske omgivelser påvirker menneskelig erfaring og samspill.
Litteratur: Cognitive Architecture: Designing for How We Respond to the Built Environment av Ann Sussman og Justin B. Hollander (2021)
Dette er en sentral bok på dette området. Den utforsker hvordan arkitektur og byplanlegging kan utformes med tanke på menneskers kognitive responser, og hvordan dette kan forbedre våre omgivelser og vår trivsel.
Sentrale aspekter av arkitekturpsykologi inkluderer:
- Menneskelig atferd i rom: Hvordan mennesker navigerer og bruker ulike rom, og hvordan designvalg påvirker deres atferd.
- Emosjonell respons: Hvordan arkitektur og omgivelser kan fremkalle forskjellige følelsesmessige reaksjoner, som ro, glede eller stress.
- Ergonomi og funksjonalitet: Betydningen av brukervennlighet og tilpasning av rom til menneskelige behov for å forbedre livskvaliteten.
- Helse og velvære: Hvordan design kan fremme fysisk og mental helse, for eksempel gjennom naturlig lys, grøntområder og støyreduksjon.
- Sosial interaksjon: Utformingen av rom som fremmer eller hindrer sosial interaksjon, fellesskapsfølelse og samhandling mellom mennesker.
Arkitekturpsykologi i praksis:
Bidrar til å skape miljøer som støtter menneskers trivsel og fremmer positive opplevelser. Dette inkluderer alt fra utforming av offentlige rom som oppmuntrer til sosial samhandling, til bruk av materialer, lys og former som påvirker menneskers mentale tilstand.
Det understreker betydningen av å tenke helhetlig når man planlegger og bygger, og viser hvordan designvalg kan ha dyp innvirkning på folks daglige liv.
En nylig studie fra Sverige viser:
Vakre omgivelser stimulerer lysten til å bevege seg. Det viser en studie av 300 stockholmere som beskrev sin vei til jobben.
Forskere mener at det å inkludere skjønnhet som en faktor i byplanlegging kan ha en folkehelsemessig gevinst.
Men ifølge samfunnsplanlegger Daniel Koch kan det også være en risiko ved å ta hensyn til skjønnhet i byutvikling – noe som kan føre til at enkelte blir skadelidende.